Meny
Fiskesuppe
-
​​​Bergensk fiskesuppe er en tradisjonell rett, kjent for sin kremete konsistens og milde, men fyldige smak. Og som navnet hinter til; med opphav rett her i Bergen, Vestlandets hovedstad.
-
Som en av Europas eldste kystbyer har Bergen alltid hatt tilgang på fersk fisk, en eksport som Bergen og omegn har levd av i århundrer.
-
Fiskesuppen ble dermed et naturlig uttrykk for både hverdagsmat og festmåltid.
-
Bergensk fiskesuppe skiller seg fra andre norske fiskesupper ved sin elegante fremtoning – den skal være virkelig silkemyk, med kraft laget tradisjonelt på fiskeben og så rundet av med fløte og en skvett eddik eller sitron for syrlighet.
-
Suppen representerer en gammel matkultur basert på respekt for råvarer og har i dag en naturlig plass i både gourmetrestauranter og i de fleste norske hjem.
Allergener:
Fish, Milk
Pølse i lompe
​​
-
Pølse i lompe er kanskje Norges mest folkelige matrett – elsket av både barn og voksne, og uunnværlig på 17. mai, idrettsarrangement og bursdagsbesøk.
-
Historien bak retten handler om både innovasjon og tradisjon. Potetlompe – laget av potet, mel og salt – har lange røtter i det norske kjøkken, og ble brukt som brød-erstatning i tider med knapphet. Da den møtte den moderne, røkte kjøttpølsen i det forrige århundret, oppstod en ikonisk kombinasjon.
-
I dag finnes det mange varianter, fra grillpølse med bacon til vegetariske alternativer, men det klassiske uttrykket står sterkt.
-
Pølse i lompe har samlet Bergensere i alle år, både på dagtid og til nattmat. Pølse i lompe er mer enn bare hurtigmat – det er et lite stykke norsk identitet, med plass i både hverdagen og på fest.
-
Akkurat som pølser kan nytes alene, er lomper også kjent for å noen ganger stå på egne bein, da som en populær søt dessert, med smør, sukker og kanel (og noen ganger brunost).
Gluten
Allergener:
Hakkasteik / Brurasteik fra Hardanger med flatbrød
​​​
-
Hakkasteik – også kalt brurasteik – er en tradisjonsrett fra Hardanger og ellers på Vestlandet, og har historisk blitt servert ved høytider, bryllup og gjestebud.
-
Retten består av finhakket kokt kjøtt, ofte en blanding av fårekjøtt, svin og storfe, som stekes i panne med kraft og krydder til en mør, grovkornet kjøttmasse med dype, rustikke smaker. Tradisjonelt servert med flatbrød og smør.
-
Navnet «brurasteik» (brudesteik) henspiller til at retten ofte ble servert i bryllup.
-
Å lage hakkasteik krevde både tid og rikelige råvarer, og ble derfor ansett som festmat.
-
Retten er et tydelig eksempel på norsk bondekost, der alle deler av dyret ble brukt og foredlet med stolthet. En smak av det gamle Vestlandet – kraftig, raus og rotfestet i tradisjon.
Allergener:
Gluten
Bacalao
​​​
-
Norske råvarer møter impulser utenfra når Bacalaoen entrer det norske middagsbordet. Et symbol på norsk eksporthistorie og matkulturell utveksling.
-
Retten stammer fra det spanske og portugisiske kjøkkenet, som et resultat av norske sjøfolk og handelsforbindelser – spesielt mellom Spania og klippfisk-byene Kristiansund og Ålesund.
-
Ekte bacalao har lang koketid og smaker aller best dagen etter.
-
Ordet bacalao (“bacalhau” på portugisisk) betyr torsk. Ordet brukes både for saltet og tørket torsk, så vel som fersk. I Portugal brukes ofte “bacalhau fresco” for usaltet torsk. Det var først når retten kom til Norden at ordet ble forbundet spesifikt med Bacalao-matretten.
Fisk, melk
Allergener:
Reinsdyrboller i viltsaus med potetmos og tyttebær
​​
-
Reinsdyr har i århundrer vært en bærebjelke i det samiske kostholdet og viktig for befolkningen i Nord-Norge, både som næringsmiddel og kulturelt symbol.
-
Kjøttet er magert, smaksrikt og speiler den ville norske naturen nord i Norge.
-
Reinsdyrboller i viltsaus er en moderne videreføring av de tradisjonelle viltrettene, og gir en familievennlig måte å servere dette eksklusive kjøttet på, laget i hovedsak av kvernet reinsdyrkjøtt, men ofte iblandet litt svin eller storfe for å få en saftigere konsistens – en teknikk som også brukes i klassiske norske kjøttkaker.
-
Viltsausen er fyldig og rik på smak, gjerne laget med fløte, viltkraft, einebær og sopp – smaker som gir assosiasjoner til høstskog og jakt. Potetmos tilfører mykhet, mens tyttebærsyltetøy – med sin søtsyrlige karakter – gir retten den klassiske norske balansen mellom salt, søtt og syrlig.
-
Retten er populær over hele landet, som alt fra hverdagsmat til de mest eksklusive av restaurantretter. Den representerer gamle jakttradisjoner og gir en autentisk smak av Norge – robust, naturlig og jordnær.
Allergener:
Melk
Rømmegrøt med sognemorr og vannkringler
​​
-
Rømmegrøt er en av de mest kjente tradisjonsrettene fra det norske bondesamfunnet, med røtter langt tilbake i historien, ofte servert ved høytider, bryllup og barselbesøk.
-
Grøten lages av rømme, melk, mel og litt salt, og serveres vanligvis med speket kjøtt til å dyppe i grøten, så vel som et smørøye, sukker og rikelig med kanel. Vannkringler er også veldig vanlige å se dyppet i grøten.
-
I Sogn og Fjordane ble rømmegrøten ofte akkompagnert av sognemorr – en grov spekepølse laget av svin eller sau, krydret med hvitløk og einer. Kontrasten mellom det fete og syrlige i grøten og det salte i pølsen er en spennende smaksopplevelse.
-
Denne kombinasjonen representerer både rikdom og fellesskap – et måltid som signaliserte at det var noe å feire. Spesielt er den stjernen i showet under middagen på Norges nasjonaldag, og forbindes med tradisjon, nostalgi og norske sommerdager – en smak av ekte, norsk kulturarv.
-
Det finnes også en grøt “med lokk” versjon, hvor man spiser vanlig risengrynsgrøt, men gjemmer den under et ‘lokk’ av rømmegrøt på toppen. Dette er for dem som egentlig ikke liker rømmegrøt, men vil være med på tradisjonen rundt bordet likevel.
Allergener:
Melk, Gluten
Sild på rugbrød (3 typer)
​​
-
Tradisjonen med å spise saltet sild på rugbrød går tilbake til en tid da holdbarhet var avgjørende. Den myke, kremede konsistensen til silden, kombinert med det grove, litt bitre og næringsrike rugbrødet, gav et fullverdig måltid med uunnværlige proteiner og fiber.
-
Rømmesild med løk og urter er en frisk favoritt gjennom hele året. Etterhvert som silden fikk en mer prominent plass på matbordet, ble den også introdusert ved mer spesielle anledninger, da som Kryddersild, som bringer frem minner fra julebord og påskefeiring.
-
Sild har vært en bærebjelke i norsk kosthold i århundrer, spesielt langs kysten hvor fisk har vært både næring og kulturarv. Silden ble saltet, eddikmarinert eller røkt for å kunne lagres lenge – særlig i vintermånedene.
-
Å servere sild med rugbrød handler ikke bare om smak, men også om respekt for norske tradisjoner og matkultur. Det er en hyllest til det enkle, ærlige måltidet – og til generasjonene som levde av det havet og naturen gav.
-
I mellomkrigsårene innførte "herreklubber" sildebord. Dermed ble silden opphøyet til fest og forfremmet til en delikatesse. Det ble moderne å servere sild, øl og dram blant herrer i høyere sosiale lag. Vertskapet som serverte det mest varierte sildebordet, sto høyt i kurs. Tomatsild, med sitt fyldige og sødmefulle preg, ble særlig populær her på 1900-tallet og bærer preg av disse mer moderne innflytelsene.
Allergener:
Fisk, Melk, Gluten
Vafler med rømme, syltetøy og brunost
​​
-
Vafler er et av de mest gjenkjennelige symbolene på norsk hygge og gjestfrihet. De finnes i alt fra private hjem og turhytter til kirker, loppemarkeder, bensinstasjoner og kaféer over hele landet. Oppskriftene varierer fra myk til sprø, med eller uten krydder og sjokoladebiter og annet iblandet, men fellesnevneren er en søt, hjerteformet vaffel som serveres nystekt og lun.
-
Kombinasjonen med rømme, syltetøy og brunost er særlig norsk. Rømmen gir en syrlig friskhet, syltetøyet tilfører sødme, mens brunosten – med sin karamelliserte, umiskjennelige smak – setter prikken over i-en. En smakskombinasjon som nok vil overraske førstegangs-smakere, men er vel verdt en eksperimentell utfoldelse.
-
Norges eldste kjente vaffeljern finnes på Norsk Folkemuseum, og er fra 1685. Rundt 50 år (i 1737) seinere ble to «Vaffel Kagjern» registrert som arv etter presten Anders Dass (yngste sønn av den kjente dikterpresten Petter Dass) på Alstahaug.
-
Vaffelen tok form slik vi kjenner den i dag først på 1900-tallet, og ble raskt en kjent og kjær, lettvint kaffemat, servert i foreninger, på dugnad, til klubbmøter og ved lignende sammenkomster. Den har utviklet seg til å bli en sentral del av både hverdagskos og høytidsfeiring.
-
En norsk vaffel er mer enn en dessert – den er en smak av hjem, lastet med gode minner om venner og familie og er en viktig del av vår nasjonale identitet.
Allergener:
Melk, Gluten
Aquavit og tyttebærgravet hval med tyttebærrømme
​​
-
Aquavit brukes i marinaden til gravet hval, og tilfører en aromatisk, krydret smak hentet fra skandinavisk tradisjon.
-
Tyttebær, som er rike på C-vitamin og dyprøde fargepigmenter, bidrar med syrlighet og farge – og matcher perfekt med den kraftige villsmaken.
-
Serveres med tyttebærrømme, en kremet saus som balanserer smaken – den beste komboen hvis du ikke vil at smaksopplevelsen skal være for "hval-tyngende".
-
En rett som både overrasker og imponerer – perfekt for den eventyrlystne gane.
Allergener:
Melk
Varmrøkt peppermakrell med flatbrød, rømme og rødbeter
-
Her møter røkt fisk sin beste trio: flatbrød, rømme og rødbeter. Flatbrød gir knas, mens rømme tilfører mild kremethet.
-
Syltede rødbeter gir farge og en søt syrlig kontrast – en klassisk vestlandsk kombo basert på tilgjengelige råvarer langs kysten.
-
Varmrøkt makrell får ekstra sting med pepper, mens rømmekladden og de søtsyrlige rødbetene kjøler ned festen.
-
En robust klassiker fra kysten, like egnet til lunsj som til kvelds, gjerne med et glass melk eller en kald øl. En rett som smaker mer av Norge enn NRK på en søndagskveld.
Allergener:
Melk, Gluten
Spekede pølser med hval, reinsdyr eller elg potetlomper (fra Vikingsnacks)
-
Produktene kommer fra Vikingsnacks, laget av lokale råvarer som hval, elg og reinsdyr kjent for sin høye omega-3- og bærekraftprofil.
-
Elg- og hvalpølsene er tradisjonelt laget med hakket kjøtt, spekk og krydder, lufttørket for smak og tekstur.
-
Servert i lomper får du en vikinginspirert street-snack – perfekt til alt fra dugnadskos til turmotivasjon!
-
Røft, salt og rikt på smak, perfekt for deg som vil spise som en berserk, uten å måtte dra på slagmarken.
Laksekarbonade med rømmesaus
-
Laksekarbonade er laget av fersk laks, bindet sammen med egg og potetmel – ofte tilsatt vårløk for ekstra friskhet
-
En moderne vri på fiskemiddagen, saftig og mild i smaken, ofte tilsatt litt urter og sitron. Rømmesausen tilfører syrlighet og kremet fylde som løfter hele retten
-
Serveres gjerne med kokte poteter og dampet grønt, eller i brød som en nordisk fiskeburger.
Allergener:
Fisk, Melk
Riskrem med bærsaus
-
Ingen norsk julefeiring uten riskrem. Laget av avkjølt risgrøt og pisket krem, toppet med bærsaus – helst rød, søt og frisk.
-
I mange norske hjem skjules en hel mandel i bollen til jul, med premie til den som finner den. Denne tradisjonen hører til enten risengrynsgrøt eller riskrem, utifra hvilken del av Norge du besøker.
-
En søt avslutning på ethvert festmåltid og en fast dessertfavoritt gjennom generasjoner.
Allergener:
Melk